1. advent og 1 år siden vi fikk diabetes i hus

Hei!

Ja så var det 1. advent, kan nesten ikke tro det- tiden går så altfor fort! Jeg har alltid elsket julen og pleier å feire jul hele Desember måned 🙂 Men i år har har det vært litt annerledes.  Det har nok mye å gjøre med hva som skjedde forrige jul…..

Da ble jeg og datteren min som var den gang 9 år lagt inn på Haukeland Universitets Sykehus, datteren min hadde nyoppdaget diabetes type 1. Da vi ankom sykehuset  etter først å tatt noen blodprøver hos fastlegen, hadde hun 34 mmol i blodsukker (normale verdier er ca 4,5 -6,5).

  Datteren min var i relativt god form før sykdommen ble oppdaget; litt trøtt og blek var hun, konstant tørst og løp på do i ett den siste uken da vi bestilte time hos fastlegen. Fastlegen skjønte heldigvis hva det mest sannsynlig dreide seg om da jeg ringte, og hun sa vi måtte komme til legekontoret med en gang. Der ble det tatt blodprøver som vi fikk svar på med en  gang og det var ingen tvil: min “lille “datter på 9 år hadde diabetes type 1.

Vi var først 2 uker på sykehuset fra 9. Desember til 23. Desember, så fikk vi komme hjem på juleferie. Uken etter fikk datteren min prøve insulin pumpe og vi hadde 1 uke med opplæring på sykehuset.  Pumpen pep i tide og utide så den ble ikke noe særlig populær og min datter synes også den var vond å ha på, så vi gikk da tilbake til penn og måler blodsukkeret i fingrene, om nettene måler jeg blodsukkeret i tærne for å avlaste fingrene litt. Det blir mye måling iløpet av et døgn. det blir ca annenhver time jevnt over døgnet.

I starten klarte jeg ikke sove om nettene da jeg var så bekymret for at blodsukkeret skulle falle altfor lavt eller bli høyt, men nå 1 år etter diagnosen har jeg endelig begynt å senke skuldrene og sover stort sett om nettene, men noen netter krever fortsatt at jeg eller mannen min er oppe. for å sjekke ca annenhver time…. Heldigvis går det seg til litt etterhvert, og vi har blitt bedre kjent med sykdommen og vet så mye mer om hvordan det er best å dosere insulinen i forhold til karbohydrater, aktivitet, stress, hormoner, egenproduksjon osv. Men fortsatt bommer vi stort innimellom, men det kan en ikke ta seg nær av, tenker jeg, så lenge vi gjør så godt vi kan…. Håper nå på at datteren min  er klar for sensor  (sensor for å måle blodsukkeret) på nyåret – det hadde gjort denne jobben såååå mye enklere! 

Ha en fin advents tid 💗

 

 

#spisogspar #blogg #diabetes #advent #lys #desember #diatype1 #barn 

8 kommentarer
    1. Ja tenk det..tiden går fort…og dere har da taklet det helt fantastisk..ser det ihvertfall ut som…Håper hun får sensor..må jo lette mye…og da kan man sjekke litt oftere også….Ha en god kveld!

    2. uff! så mye dere har hatt å styre med. Ikke det aller beste året for dere med elendig nattesøvn til tider…Håper det ordner seg med sensor også. Klart alt blir bedre da, både for dere og datteren deres

    3. Det må ha vært en utrolig hektisk og stressende tid for dere. Godt at det går seg til og hun kanskje kan bruke sensor neste år 🙂 Kan ikke forestille meg hvor tøft det er å ha et lite barn med diabetes. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg